Alt stenger, dag 1

Fredag den trettende. En lovende start for den første hjemmedagen. Jeg pleier ikke å være overtroisk. For sikkerhets skyld har jeg allikevel kåret 13 til lykketallet mitt. Så da er dette lykkedagen vår. Tro kan flytte fjell, som vi vet.

I går kveld skrudde vi av alle vekkerklokkene våre. Hjemmeundervisning og hjemmekontor krever ikke nøyaktige tidspunkter for tilstedeværelse. Så da starter vi dagen med en koselig frokost. Uten egg dessverre, for de var utsolgt i går.

La oss spole tiden litt tilbake: De siste dagene delte folk bilder av tomme mathyller mens myndighetene prøvde å tone ned panikken. Ikke hamstre mat, var oppfordringen. Dette førte naturligvis til at folk hamstret enda mer. På Facebook og andre steder spredte rykter seg om at dagligvarehandelen kom til å stenge ned eller rasjonere matvarer. Siden så godt som ingen kan huske tider da ikke alt var tilgjengelig til enhver tid, så hamstrer folk helt latterlige mengder. Det nytter ikke at butikkeierne legger ut bilder med velfylte sentrallagre.

Fast bestemt på å bevare roen, drar vi mot Rema for å levere flaskepant og kjøpe et par liter med melk. Allerede før vi kommer frem, ser vi en lang rekke med biler som står parkert hulter til bulter langs veien. Dette kan da ikke være sant. Panikk i Lommedalen? Vi snur. Kommer tilbake et par timer senere. Fast bestemt på å klare å komme oss inn i butikken denne gang, kjører vi to runder gjennom den overfylte parkeringsplassen før en bil før oss endelig kjører ut. Vi forter oss inn i parkeringsluken før noen andre tar den. Ingen panikk? Tjass.

Vi får tak i nest siste ledige handlevogn. Lange køer strekker seg gjennom hele butikken. Folk ser mistenksomt på hverandre som i en dårlig detektivfilm. Ingen hilser vennlig som folk pleier å gjøre ellers. Hoster du? Har du Corona? Smitter du meg?

Vi når ikke frem til melkehylla med det første. Ved den halvtomme kjøttdisken kjenner jeg at jeg blir sulten. Hvor mye mat har vi hjemme? De siste ukene spiste vi mye fra matskapet og fryseren vår, ikke på grunn av Corona, men rett og slett fordi det var kaos i skapene og jeg gadd ikke å rydde. Spise opp kaoset var enklere trodde jeg. Det viste seg å være dårlig timing, tatt i betraktning de tomme butikkhyllene. Og vipps, blir jeg fristet. Tar de siste pakkene med kyllingfilet. Litt kjøttdeig kan vel heller ikke være galt å ha hjemme. Har vi nok pålegg forresten? Inn med salami, skinke og den forhatte leverposteien som er høyt elsket av alle andre i familien. Lukten minner meg bare om kattemat. Må jeg lære meg å spise leverpostei dersom det blir matkrise?

Vi er også tomme for spaghetti hjemme. Og lasagneplater. Hva om tomatpure blir utsolgt? Og parmesanost? Jeg tar et par ukesporsjoner for sikkerhets skyld. Et liv uten lasagne er tross alt utenkelig.

Dopapir har vi nok av. Foran meg står det et eldre ektepar som vurderer de dyre rullene med motiv på, de som pleier å bli liggende i butikken. Nå er de eneste valg siden de billige er utsolgt. Skal jeg også…? Nei, jeg motstår fristelsen for denne gang.

Butikken selger fortsatt melk. Til og med den gode helmelka. Et mareritt å muligens måtte kjøpe lettmelk en dag, så da tar jeg litt ekstra. Vi har heldigvis to kjøleskap hjemme (ikke på grunn av Corona, med det er en annen historie).

Så når jeg egghylla. Den er tom som en hul tann. Hverken økologiske eller andre egg er å finne i butikken. Skal jeg handle eggpulver som i USA? Så langt er vi ikke kommet enda, heldigvis. Butikksjefen lover at nye egg er på vei.

Jeg tenker på den store hagen vår. Kunne vi muligens fått kyllinger fra bonden…? Om sommeren er det visst uproblematisk med hønsehold, men hva gjør vi når vinteren kommer? Slakte de søte hønene?! Jeg forkaster planen med det samme.

I kassakøen forteller folk coronavitser. Jeg ler ikke. Med seks fulle poser i bagasjen drar vi hjem. Jeg har da i hvert fall ikke handlet hermetikk eller ting vi ikke pleier å spise.

Om ettermiddagen går vi en tur med Oma Ingri og Opp Bjørnar. Det blir ingen klemmer. Vi vinker isteden og legger hånden på hjertet. Så rart dette er. Sola skinner og vi går langs Bærum golfbane. Gresset er folketomt. Fredrik finner to døde grønnsisiker. Vi begraver dem høytidelig under mose. Av jorden er du kommet, til jord skal du bli, sier Fredrik til fuglene. Eva fisker opp gamle golfballer fra vannet og synker ned over knærne i gjørmet. Vi har da nok vaskepulver hjemme, heldigvis.

Alt stenger, dag 0

Fredrik har en drøm. Han vil så gjerne reise jorda rundt i bobil. Lenge, helst i et helt år eller mer. Han og Eva kan få hjemmeundervisning, sier han, jeg er jo tross alt lærer. Høres fristende ut synes jeg. Bortsett fra noen små detaljer, som penger for eksempel. Huset. Jobbene våre. Vi voksne er ikke helt klare ennå til å gi opp alt dette. Så da drømmer vi om vanlige ferieturer foreløpig.

I dag har Fredriks drøm om hjemmeundervisning gått i oppfyllelse. Bare på en veldig skummel måte. Erna Solberg ga beskjed i pressekonferansen om at hele Norge stenger ned nå umiddelbart. Alle skoler. Alle barnehager. Alle universiteter. Folk oppfordres til hjemmekontor. Ingen skal på jobb hvis man ikke absolutt må. Tiltaket varer foreløpig frem til påsken, og så ser man det an. Dette vil forhåpentligvis sakte ned farten på coronaspredningen.

Nå er det alvor. Erna kaller inn til den største nasjonale dugnaden i fredstid. Alle må hjelpe til. Den norske dugnadsånden på sitt beste. Koselig felleskap rundt hagesaks og feiekost som avrundes med pølser og saft, og så er man ferdig. Bare at det ikke blir slik denne gang. Vi blir ikke ferdige med det første. Ikke noe felles kos. Vi blir kastet ut i det uvisse, ukjente, alene, hver familie for seg selv. Dette kjennes truende. Felles dugnad døgnet rundt? Felles innsats uten å kunne møtes? Alle hjemme, voksne og barn, i ukes- eller månedsvis, sånn helt uten forhåndsplanlegging?

De som innehar en nøkkelrolle i samfunnet, får støtte. Barnepass organiseres for de som må møte opp på jobb. Helsepersonell, leverandører, de som jobber i dagligvarebransjen. Men alle som ikke absolutt må være fysisk til stede på jobb, oppfordres til hjemmekontor. Idrettsarrangementer blir forbudt. Svømmehaller blir pålagt stenging. Frisører, treningssentre, velvære. Operaen. Kulturarrangementer. Alt blir stengt, avlyst, flyttet, forbudt.

Alvoret har nok ikke helt gått opp for oss enda. Hjemmekontor og hjemmeundervisning? Kult! Ikke kult.

Corona, grunnen til alt dette, skyver vi til side foreløpig. Det praktiske må ordnes. Hva skal vi gjøre? Hva skal vi finne på? Fredrik og Eva kommer til å få hjemmeoppgaver av skolen. Andreas kan ta hjemmekontor. Jeg lager digitale undervisningsøkter og oppgaver for elevene mine. Men ellers? Fritida? Den må også arrangeres på en helt ny måte. Barna vil gjerne ut i slalåmbakken. Ja! Nei. Bakken er stengt ut sesongen. Opa Bjørnar foreslår at vi leier hytte i påsken siden vi ikke får reise utenlands. Men nei. Innlandsreiser må begrenses til det nødvendigste. Vi får lov til å ta oss en tur til Rema siden vi må ha mat også i krisetider. En tur til bensinstasjonen er ok for å komme seg videre til Rema. Men det er det. Ingen turer ellers.

Stemningen er rar når vi legger oss.

Oma Astrids Tiramisu

FØR DU BEGYNNER…

Jeg elsker familiefester. Da jeg var barn, inviterte vi gjerne storfamilien til alt som kunne feires – bursdager, jul, påske, nyttår, konfirmasjon, men også komme-hjem-fester, nå-er-det-endelig-sommerfester, førjulsfeiringer og jeg-vil-gjerne-se-dere-sammenkomster. Maten var alltid hjemmelaget og himmelsk. Men etter hvert møtte moren min på en aldri så liten utfordring: Idet gjestene kom inn døra, var første spørsmålet gjerne: “Får vi Tiramisu?” Var svaret nei, lå det nesten en skygge over hele festen. Mamma sin Tiramisu var (og er) bare så god at vi ikke klarte oss uten. Prøv å forestille deg en jul uten ribbe eller kransekake, da kommer du kanskje litt i nærheten av følelsen vi har når det ikke blir Tiramisu til familiefesten.

Lang historie kort: Tiramisu-oppskriften ble med på flyttelasset til Norge. Nå skjer det samme her – alle som har blitt kjent med Tiramisuen vår, får sterke abstinensreaksjoner dersom jeg dukker opp på fest uten. For å gjøre livet litt lettere for dere Tiramisu-groupies, deler jeg nå den egentlig strengt hemmelige oppskriften!

Første utfordring som du som skal lage Tiramisu muligens møter, er å få tak i de riktige ingrediensene. Bare så det er sagt: Ikke prøv å erstatte noen av ingrediensene med andre ting som er “nesten det samme”! Da kan du like godt kjøpe en bakeblanding eller ferdigkake i nærbutikken.

Egg og sukker får du nok tak i uten videre instruks. Men du trenger også Mascarponeost og en type italiensk kjeks som så vidt jeg vet ikke har fått noe norsk navn ennå. Kjeks først: På italiensk heter de bizcocho de soletilla, på tysk Löffelbiskuits. Tenk deg ansiktet til han stakkars gutten på vår lille nærbutikk da jeg forsøkte å forklare hva jeg ville ha. Først prøvde han å finne en erstatning for disse rare kjeksene, og da han innså at jeg ikke ville ha noe annet, påsto han at slike ting ikke fantes i Norge. Men jeg ga meg ikke, og til slutt hadde jeg ikke noe annet valg enn å dra ut av koselige Lommedalen på kjekstokt. Etter en fjorten timers kjøring og fortvilt leting blandt ørti store og små butikker, fant jeg dem til slutt på Meny! Hurra!! Du må finne deg en stor Menybutikk for å lykkes. De heter forøvrig Ladyfingers på – norsk??

Så var det Mascarponeost. IKKE bruk Philadelphiaost eller lignende. Du vil bli avslørt fordi Tiramisu slett ikke er den samme med feil ost. Det MÅ stå Mascarpone på pakningen. Igjen er Menybutikken min og din redning.

De viktigste to ingrediensene! De viktigste to ingrediensene!

Kaffe: Jeg elsker å si hva du ikke må gjøre… Lag altså ikke vanlig kaffe. Kaffen må være utrolig sterk. Gjerne så svart at den ikke blir gjennomsiktig selv når det bare er litt igjen i koppen. Enten bruker du dobbelt så mye kaffepulver som ellers, eller du lager 3-4 espressoer.

Rom: Jeg bruker Stroh-Rum fra Østerrike. Hvis du ikke har en flaske stående hjemme og heller ikke skal en snartur til Østerrike i nærmeste fremtid, må du nok bruke en annen type rom. Det er lov å erstatte rom med amaretto om du liker denne smaken bedre, eller med rom-aroma dersom Tiramisu skal være alkoholfritt. Bruk isåfall rikelig med aroma.

Nå er det kanskje på tide å begynne med selve oppskriften.

Alt du trenger. Alt du trenger.

OPPSKRIFT

Bland sammen 6 store eggeplommer og et helt egg med 250 g sukker og 3 ts vaniljesukker. Rør godt med håndmikseren til du har en fin lysegul eggedosis. Motstå fristelsen å spise den opp med en gang (lag en ekstra porsjon dersom du ikke klarer å la være).

Eggedosis. Mmmmmmmh. Eggedosis. Mmmmmmmh.

Putt Mascarponeosten i en stor skål og rør litt.

Rør eggedosisen inn i Mascarpone-skåla. Ha inn litt og litt eggedosis, ikke for mye om gangen. Nå må du røre sakte og forsiktig, ellers så blir blandingen for flytende. Bruk helst en treskleiv eller rør med avslått håndmikser og rør veeldig sakte.

Bland en stor kopp kald og sterk kaffe med 30 ml rom eller amaretto i en skål. Alkoholen kan erstattes med romaroma. Kaffen MÅ være kald.

Skjær opp ladyfingers-pakkene, for nå blir det klissete.

Dypp ladyfingers i kaffe-romblandingen én og én, med sukkersiden ned. Bare sukkersiden skal bli våt. Tell til tre før du tar kjeksen ut av kaffen.

Sukkerside ned. Sukkerside ned.

Legg ladyfingers med sukkersiden OPP i glasspanna til hele bunnen er dekket. Ladyfingers må ligge tett mot hverandre uten mellomrom.

Sukkerside opp. Sukkerside opp.

Spre halvparten av eggedosis-ostblandingen over kjeksene.

Første lag. Første lag.

Legg ut et nytt lag med kaffe-rom-ladyfingers oppå. Sukkersiden er alltid opp. Dekk til med resten av eggedosis-ostkremen.

Andre lag. Andre lag.

Dekk til med plastfolie (folien må ikke komme borti kremen!!) eller et fast lokk, og sett Tiramisu i kjøleskapet over natt. Den må stå i minst 24 timer for at aromaen skal spre seg. Pass på at du ikke har sterk luktende eller åpne matvarer i kjøleskapet fordi Tiramisuen da vil trekke til seg smaken.

Ferdig! Nå er det bare å vente i ett døgn. Ferdig! Nå er det bare å vente i ett døgn.

Ta ut Tiramisu neste dag og strø mørk bakekakao over. Server kaldt. Husk å sikre deg en stor nok porsjon før gjestene spiser opp alt.

Guten Appetit!

Send meg gjerne en tilbakemelding med hvordan det gikk:)

Speltbrød

I dag har familien lyst på speltbrød. Litt fordi spelt har et hint av en mystisk aura rundt seg. Spelt er en gammel korntype som er i slekt med hvete og har stått på menyen helt siden steinalderen. Angivelig er speltdeig vanskelig å bearbeide. Wikipedia sier om speltdeig at den ikke er så godt egnet til masseproduksjon av brød og at det blir en viss fare for “overelting” av deigen. Dette trenger ikke vi bekymre oss for siden brødene våre er eltefrie.

Jeg blander:

600 g sammalt speltmel
400 g sammalt hvetemel
800 g lunkent vann
2 ts salt (eller mer, du må smake på deigen)
5 ss olivenolje
6 g gjær

Olivenolje er en viktig del av oppskriften siden speltbrød tørker ut raskere enn vanlig brød. Når dette er sagt, så tørker egentlig ikke brødet vårt ut i det hele tatt. Det får ikke ligge i ro og fred i brødskuffen engang. Barna spiser nå dobbelt så mange brødskiver som før jeg begynte å bake selv, og barnehagematpakken blir spist opp helt og holdent hver eneste dag. Til og med vi voksne lager matpakke til jobblunsjen med glede nå.

Speltdeig er enda mer klissete enn hvete- eller rugdeig. Jeg strør litt mel over den klissete massen før den dekkes til og settes til heving på en varm plass, for eksempel oppå et skap. Etter tre timer har den doblet volumet og helles over i to brødformer. Hvis deigen ikke heves, så må du gi den litt mer tid. Kjøkkenet vårt er veldig varmt nå for tiden, og jeg har brukt fersk gjær. Når romtemperaturen er litt lav eller gjæren ikke er helt fersk, kan hevingen ta lengre tid. Det er lov å sette i gang en ny deig og la den stå over natt før du jobber videre med den.

Jeg bruker en stor og tynn metallsleiv til å helle deigen over i brødformene etter heving. Metallsleiven er lettere å håndtere enn den store og tunge tresleiven jeg bruker til å røre sammen mel og vann. Det er forresten gøy å prøve ut hvor lange deigtråder man får lagt… Litt som å leke med en gammel tyggis, bare større.

Deigen er så klissete at det er helt umulig å spre den jevnt i brødformen. Igjen tyr jeg til et av sandkassetriksene mine. Jeg heller tørt mel over deigen, slik at jeg kan spre deigen med fingrene uten at den setter seg fast.

Deigen heves i brødformen i 1-2 timer. Når den begynner å vokse ut av formen, er deigen klar til å bakes i 20 min ved 240 grader og så 30 min ved 200 grader. Bakeovnen må være godt oppvarmet før du setter inn brødet.

Deilig!