Alt stenger, dag 1

Fredag den trettende. En lovende start for den første hjemmedagen. Jeg pleier ikke å være overtroisk. For sikkerhets skyld har jeg allikevel kåret 13 til lykketallet mitt. Så da er dette lykkedagen vår. Tro kan flytte fjell, som vi vet.

I går kveld skrudde vi av alle vekkerklokkene våre. Hjemmeundervisning og hjemmekontor krever ikke nøyaktige tidspunkter for tilstedeværelse. Så da starter vi dagen med en koselig frokost. Uten egg dessverre, for de var utsolgt i går.

La oss spole tiden litt tilbake: De siste dagene delte folk bilder av tomme mathyller mens myndighetene prøvde å tone ned panikken. Ikke hamstre mat, var oppfordringen. Dette førte naturligvis til at folk hamstret enda mer. På Facebook og andre steder spredte rykter seg om at dagligvarehandelen kom til å stenge ned eller rasjonere matvarer. Siden så godt som ingen kan huske tider da ikke alt var tilgjengelig til enhver tid, så hamstrer folk helt latterlige mengder. Det nytter ikke at butikkeierne legger ut bilder med velfylte sentrallagre.

Fast bestemt på å bevare roen, drar vi mot Rema for å levere flaskepant og kjøpe et par liter med melk. Allerede før vi kommer frem, ser vi en lang rekke med biler som står parkert hulter til bulter langs veien. Dette kan da ikke være sant. Panikk i Lommedalen? Vi snur. Kommer tilbake et par timer senere. Fast bestemt på å klare å komme oss inn i butikken denne gang, kjører vi to runder gjennom den overfylte parkeringsplassen før en bil før oss endelig kjører ut. Vi forter oss inn i parkeringsluken før noen andre tar den. Ingen panikk? Tjass.

Vi får tak i nest siste ledige handlevogn. Lange køer strekker seg gjennom hele butikken. Folk ser mistenksomt på hverandre som i en dårlig detektivfilm. Ingen hilser vennlig som folk pleier å gjøre ellers. Hoster du? Har du Corona? Smitter du meg?

Vi når ikke frem til melkehylla med det første. Ved den halvtomme kjøttdisken kjenner jeg at jeg blir sulten. Hvor mye mat har vi hjemme? De siste ukene spiste vi mye fra matskapet og fryseren vår, ikke på grunn av Corona, men rett og slett fordi det var kaos i skapene og jeg gadd ikke å rydde. Spise opp kaoset var enklere trodde jeg. Det viste seg å være dårlig timing, tatt i betraktning de tomme butikkhyllene. Og vipps, blir jeg fristet. Tar de siste pakkene med kyllingfilet. Litt kjøttdeig kan vel heller ikke være galt å ha hjemme. Har vi nok pålegg forresten? Inn med salami, skinke og den forhatte leverposteien som er høyt elsket av alle andre i familien. Lukten minner meg bare om kattemat. Må jeg lære meg å spise leverpostei dersom det blir matkrise?

Vi er også tomme for spaghetti hjemme. Og lasagneplater. Hva om tomatpure blir utsolgt? Og parmesanost? Jeg tar et par ukesporsjoner for sikkerhets skyld. Et liv uten lasagne er tross alt utenkelig.

Dopapir har vi nok av. Foran meg står det et eldre ektepar som vurderer de dyre rullene med motiv på, de som pleier å bli liggende i butikken. Nå er de eneste valg siden de billige er utsolgt. Skal jeg også…? Nei, jeg motstår fristelsen for denne gang.

Butikken selger fortsatt melk. Til og med den gode helmelka. Et mareritt å muligens måtte kjøpe lettmelk en dag, så da tar jeg litt ekstra. Vi har heldigvis to kjøleskap hjemme (ikke på grunn av Corona, med det er en annen historie).

Så når jeg egghylla. Den er tom som en hul tann. Hverken økologiske eller andre egg er å finne i butikken. Skal jeg handle eggpulver som i USA? Så langt er vi ikke kommet enda, heldigvis. Butikksjefen lover at nye egg er på vei.

Jeg tenker på den store hagen vår. Kunne vi muligens fått kyllinger fra bonden…? Om sommeren er det visst uproblematisk med hønsehold, men hva gjør vi når vinteren kommer? Slakte de søte hønene?! Jeg forkaster planen med det samme.

I kassakøen forteller folk coronavitser. Jeg ler ikke. Med seks fulle poser i bagasjen drar vi hjem. Jeg har da i hvert fall ikke handlet hermetikk eller ting vi ikke pleier å spise.

Om ettermiddagen går vi en tur med Oma Ingri og Opp Bjørnar. Det blir ingen klemmer. Vi vinker isteden og legger hånden på hjertet. Så rart dette er. Sola skinner og vi går langs Bærum golfbane. Gresset er folketomt. Fredrik finner to døde grønnsisiker. Vi begraver dem høytidelig under mose. Av jorden er du kommet, til jord skal du bli, sier Fredrik til fuglene. Eva fisker opp gamle golfballer fra vannet og synker ned over knærne i gjørmet. Vi har da nok vaskepulver hjemme, heldigvis.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s